Vi hadde bestemt oss for å forlove oss, og jeg sa med en gang ifra at da skulle det komme et bryllup etterpå, innen rimelig tid. Jeg var med på å plukke ut ringene, men jeg fikk ikke og ville ikke vite datoen. I september 2008 måtte jeg avlive min kjære hund, og 18. november samme år skulle han ha fylt 11 år. Jeg var i et veldig trist humør hele dagen, og utpå ettermiddagen ringte en kompis av oss. Jeg antok at det var for å få meg på andre tanker, og det var det, men ikke på den måten jeg trodde. For han ba meg si til min kjære at han skulle komme bort til meg og sette seg på ett kne, noe jeg bare lo av. Men han gjentok det, og min kjære gjorde så dette og holdt en skinnende blank gullring opp mot meg. Jeg utbrøt "Ja, ja, ja!", sa til kompisen min at jeg ikke ville prate mer med han, og la på (ganske uforskammet egentlig). Så kastet jeg meg rundt halsen til min kjære og fikk ring på fingeren. Det må også nevnes at denne kompisen var vår toastmaster i bryllupet, og han startet kvelden med å si at alle hadde ventet på denne dagen siden han fridde til meg :)
Planleggingen
Datoen var det første som kom på plass. Vi måtte vente en stund for å få spart opp penger, og jeg hadde veldig lyst til å videreføre datoen 18. Etter en kjapp sjekk av kalenderen, fant vi at 18. juni 2011 falt på en lørdag, og dermed ble det bestemt.
Vår første plan for lokale og sted for fotografering gikk i vasken da dette lokalet var lagt ut for salg, og de derfor ikke ville binde seg for noe så langt frem i tid. Vi bor 3 mil fra sentrum, og tenkte ganske raskt at vi derfor burde begrense kjøringen. Kirken vi sogner til ligger 2 minutters kjøring fra huset vårt, og med et naturskjønt område med en stor foss og et fint lokale (blant fler) i lokalmiljøet, fant vi ut at vi har alt så lokalt som mulig.
Det skal også nevnes at vi tidlig i 2010 fikk store uforutsette utgifter, og bryllupet ble derfor avlyst, siden vi måtte ta av de oppsparte midlene. Men i august/september fant vi ut at vi skulle klare det allikevel, og planleggingen fortsatte i stor stil.
Vi er begge veldig glade i å lese, så i den grad vi hadde noe tema, var det bøker som gikk igjen. Invitasjonene, bordkort/menyhefter/sanghefter, takkekort og bryllupskaka ble alle laget med bøker som inspirasjon.
Invitasjoner og gjester
Min kjære har en stor familie, jeg har mange nære venner. Derfor ble gjestelisten en blanding av familie og venner, og vi sendte ut invitasjoner til 37 personer. 6 stykker takket nei, så vi ble 33 personer inklusive oss.
Ingen av oss er personlig kristne, men for meg var noe annet enn et kirkebryllup ikke aktuelt. Vi sogner til Søndre Enningdalen kirke, og der ville vi ha vielsen. En søt liten landsens kirke hvor vi visste at ingen benker ville stå tomme og at jeg slapp å gå en evighet for å komme frem til alteret.
Min mor og jeg gikk hånd i hånd inn, og min kjære møtte meg foran trappen til alteret. Der gjorde vi vår egen vri, ved at min kjære tente et lys for å minnes de vi har mistet.
Presten vår var et unikum. Hans tale til oss ga alle fremmøtte en god latter opptil flere ganger, så i tillegg til å få en høytidelig og vakker vielse, fikk vi også en humoristisk og varm vielse, noe vi setter umåtelig pris på.
Siden vi bor i "rånerbyen" Halden, var det selvskrevet at vi skulle ha en amerikaner som fraktet oss hit og dit. Min forlover hadde i utdrikningslaget mitt ordnet det slik at jeg ble hentet av en nydelig amerikaner på morgenen, og 2 uker før bryllupet ringte jeg til eieren av denne bilen og spurte om hun var ledig, noe hun heldigvis var! Hun kjørte min kjære og meg fra kirken til fotografering, og videre derfra og til lokalene.
I lokalmiljøet vårt, langt ute på landet, er det ihvertfall et par mulige steder å holde et selskap. Vi slo fra oss tanken på å leie et lokale hvor vi måtte stå for alt av pynting, mat og serveringspersonell selv, og endte opp på Bøkevangen.
Vi gjorde ferdig så mye som mulig hjemme på forhånd, og ei venninne pyntet lokalene på formiddagen før vielsen.
Mat og drikke
Vi ønsket ikke en fyllefest, og avgjørelsen om å ha betal-bar ble tatt veldig tidlig. Men vi sto for velkomstdrikke og drikke til maten. Jeg må være helt ærlig og si at jeg ikke husker hva som ble servert som velkomstdrikke, men det ble servert vin, øl, brus og vann til maten. I tillegg sto vi for kaffe og avec etter maten. Betal-bar ble ikke tatt godt imot av alle gjestene når de hørte dette på forhånd, men det var vårt valg, og det er et valg vi er veldig fornøyde med.
Vi var klare på hva vi ville ha til forrett og dessert, og i samarbeid med Bøkevangen fant vi også frem til hovedrett. Menyen ble som følger:
Forrett: scampi med kremet mangosaus
Hovedrett: kalvestek med grønnsaker og kokte poteter, 2 serveringer.
Dessert: créme brûlée
Maten var helt fantastisk! Jeg er så glad for at kjolen min ikke var helt ettersittende, for jeg fikk plass til mye av den gode maten :) Og vi har bestemt oss for å lage dette hvert år i forbindelse med bryllupsdagen.
Både min kjære og jeg er glad i kaker, men vi kan ikke bake kaker, og vi har null peiling på alternativene vi har. Vi ville ikke ha etasjekake i redsel for at den skulle velte, og etter å ha snakket med ei venninne som er en racer på kakebaking, kom vi frem til at hun kunne lage den bok-kaken vi ønsket oss. Den var utrolig vakker, og helt ubeskrivelig god! Og selvsagt ligger et stykke av den i fryseren, slik at vi kan spise av den på vår første bryllupsdag, noe som visstnok skal bety lykke. At kaka ikke kommer til å smake så veldig godt får vi bare leve med, det greier seg jo med å bare spise en liten smule :)
Ikke mange dager etter frieriet, startet jeg med å titte på nett etter en kjole. Jeg hadde noen klare formeninger om hvordan jeg ville kjolen skulle se ut, det gjaldt bare å finne den. Etter å ha vært gjennom hjemmesidene til de fleste norske brudebutikker og de fleste store internasjonale designere uten å finne noe som helst, gikk jeg inn på eBay. Og etter ytterlig utallige timer med leting, fant jeg den kjolen som kom nærmest det jeg ønsket meg. Spørsmålet nå var om jeg turte å bestille på nett, for til den latterlig lave prisen kunne det jo ikke være en komplett, skreddersydd kjole jeg kom til å få? Men jeg tenkte shit au og bestilte, og var kjempefornøyd! Den måtte legges opp, og vi måtte sy den litt fast på selve bryllupsdagen, men ellers satt den som støpt. Og det at jeg byttet ut det hvite pyntebåndet i ryggen med et burgunderrødt gjorde prikken over i'en.
8-9 måneder før bryllupet la min frisør gjennom 20 år ned frisørsalongen sin. Krise! Etter mye styr fikk jeg tak i henne privat, og hun anbefalte en tidligere ansatt av seg. Så turen gikk dit for prøveoppsetting noen uker før bryllupet, og jeg tok da med meg bilder av potensielle frisyrer. Varianten med håret hengende løst bak ble forkastet, og vi ble enige om et oppsett hvor også min grå lugg kom til sin rett. Og nei, luggen er ikke farget, det er naturlig grått :)
De få gangene jeg koster på meg ansiktsbehandling, drar jeg til Spa & Velvære her i Halden, og til min store glede driver de også med sminking, så valget der var enkelt. Jeg sminker meg lite til ingenting til daglig, så jeg ville ha det så naturlig som mulig, noe jeg absolutt synes det ble.
Blomster har aldri vært veldig viktig for meg, men en brudebukett måtte jeg jo ha. Ei tidligere kollega har gått kurs innen blomsteroppsetting, og da hun sa ja til å stå for alt av blomster pluss pynting i kirken og i lokalet, ble jeg kjempeglad! Jeg brukte litt tid på å finne bilder av buketter på nett, sånn at jeg hadde et utgangspunkt for formen på buketten. Jeg ville ha burgunderrøde roser, gjerne brudeslør, men også en liten kvast forglemmegei fra hagen min. Ifølge min tidligere kollega, byttet jeg mening på hvordan formen på buketten skulle være noen ganger, men vi endte opp med en ganske massiv bukett med grønt, roser og forglemmegei. Brudesløret satt hun i vasene i kirken og på bordet.
Til å begynne med, var jeg fast bestemt på at jeg skulle ha en profesjonell fotograf. Jeg ville ikke ta noen sjanser med bryllupsbildene. Men et års tid før bryllupet vårt giftet ei tidligere kollega seg, og hun brukte ei annen tidligere kollega som fotograf. Hun er ingen profesjonell fotograf, men hun er utrolig dyktig. Og etter å ha mailet litt med henne, forhørt om pris og hvor lenge hun kunne/ville være med, var valget klart. Fotografen var derfor med og tok bilder fra jeg ble sminket (altså ikke hos frisøren), og frem til et gruppebilde like før middagen. Og vi er strålende fornøyde!
I tillegg til fotografering hadde vi fått låne videokamera av en tidligere kollega (både min kjære og jeg har jobbet i en stor bedrift, så det finnes veldig mange tidligere kollegaer), og en av gjestene våre sa ja til å filme så mye som mulig fra hele dagen, noe vi er veldig takknemlige for.
Takkekortene ble laget i samme stil som invitasjonene og bordkort/menyheftene. Den store forskjellen var at vi til takkekortene kjøpte ferdige brettede kort, og på den måten sparte oss for mye jobb. Men vi hadde det samme sølvbåndet med, og stemplet også "Takk" foran på kortet.
Tanker i etterkant
- Selv om du bestemmer deg for å kjøpe brudekjolen på nett, ta deg tiden til å dra på kjoleprøving i en brudesalong. Dette gjorde ikke jeg, og det angrer jeg bittert på. Kjoleprøving hører liksom med til forberedelsene.
- Hvis du ikke har ubegrenset med penger til rådighet til bryllupet, benytt deg så mye som mulig av venner og kjente. Vi hadde venner som nesten maste om å få hjelpe til på en eller annen måte, og det er ikke farlig å spørre om hjelp. Vi er evig takknemlige for all hjelpen vi fikk, og vi vet at det var venner og familie som gjorde at kostnadene holdt seg innenfor budsjett.
- Sørg for at noen har med seg noter og tekst til personlige innslag i kirken, ikke stol på at organisten/pianisten eller andre musikere husker dette. Dette var det eneste som gikk galt i vårt bryllup, og jeg er fremdeles veldig lei meg for at vi ikke fikk hørt niesen til min kjære synge begge sangene, at det bare ble én sang.
- Nyt dagen! Du tror nok på forhånd at 17-18 timer er lenge, men timene går så utrolig fort, og plutselig er det bryllupsnatt. Få i deg mat og vann underveis, så du er våken og ikke har hodepine, da får du med deg så mye mer av hva som skjer hele dagen.
- Sørg for at gjerne én av forloverne i tillegg til toastmaster vet hva dere vil skal skje i løpet av dagen, og lag gjerne en kjøreplan. Jo fler som har oversikt, jo større sjanse er det for at dere får gjennomført alt.
- I tillegg til å ha gjestebok, hadde vi satt opp et bilde av oss i ramme med passepartout, men uten glasset. Bildet gikk igjen i annonsen i avisa, i invitasjonene og inne i bordkort/menyheftene. Alle gjestene skrev navnet sitt på passepartouten, og bildet henger nå i stua vår. Et herlig minne man ikke trenger å hente frem for å se, slik det gjerne blir med både gjestebok og fotoalbum.
Ønsker dere å lese mer om vårt bryllup og forberedelsene, kan dere gå inn på bryllupsbloggen vår. Der ligger også masse bilder og mer tips og triks. Hverdagsblogging driver jeg også med, dere er hjertelig velkomne :)
