Så startet planleggingen av den store dagen. Ingen av oss følte behov for et stort bryllup. Vi valgte å reise bort for å feire vår kjærlighet sammen med de aller nærmeste. Stedet skulle være London og hotellet the Milestone hotell (http://www.milestonehotel.com/) i Kensington. Et fantastisk hotell vi hadde bodd på flere ganger før. Her visste vi at de ansatte ville hjelpe oss å gjøre dagen vår helt spesiell. Rett over veien for hotellet ligger vakre Kensington Gardens (http://www.royalparks.gov.uk/Kensington-Gardens.aspx) og Dianas palass. Et perfekt sted for en rusletur.
Selve vielsen ville vi skulle være i den norske sjømannskirken (http://www.sjomannskirken.no/london). Brudefølget skulle være våre to barn, min bror og hans datter og min manns forlover. Da var det bare å ringe rundt for å få satt en dato. Vi var enige om en kort forlovelsestid, så bryllupet skulle være samme sommer.
Det ble tidlig klart at Sjømannskirkens ikke hadde rett til å vie oss, men de ville gjerne gjennomføre sermonien og var veldig hjelsomme. Selve papirbryllupet måtte være i forkant. Så time på vakre Kongsvinger tinghus ble bestilt og to ekstra forlovere ble spurt. Nå skulle vi gifte oss to ganger. Herlig! Londonbryllupet skulle i ettertid være vår bryllupsdag. 19. august 2006.
Papirbryllupet 14. august 2006
En nydelig formiddag, mens eldstemann enda var på ferie i nord og lillejenta sov, ble vi viet i tinghuset på Kongsvinger. Våre første forlovere var Emmas faddere, våre venner og vår selvvalgte familie, Oddrun og Finn. Dommeren holdt en vakker tale og rammen rundt vårt papirbryllup var flott. Vi gav hverandre vårt første ja. Denne dagen feiret vi med en lunsj ute på byens koseligste spisested sammen med våre forlovere.
En strålende dag som vi minnes med et smil og aldri ville vært for uten! Heldige oss, som hadde enda et bryllup og se frem til.
Bryllupsturen
Vi inntok Milestone hotel og London onsdag 16. august 2006.I kofferten var verken brudekjole eller dress til brudgommen. Alt skulle fikses på tre dager. Dressen ble kjøpt og tilpasset i en herreforretning i Londons West End. Skreddere tok mål av brudgommen og løp av gårde med dressen. Strålende fornøyde kunne vi vandre ut i gatene. En ting mindre på listen.
Nå stod brudekjolen for tur. De ansatte på hotellet rådet oss til å prøve det store varehuset Debenhams. Siden jeg hadde prøvd brudekjoler hjemme i Norge og følt meg som en bløtkake, ble avdelingen for selskapskjoler vårt mål for dagen. Den første var en lilla lang kjole med sjal og paljetter. Vips så var brudekjole, undertøy, strømper og sko klart til den store dagen. Damene på Debenhams var fantastiske! Milstone hotel var utrolig hjelpsomme. Vår lille bryllupsfest ble holdt der. De fikset blomster, bestilte transport til kirken, skaffet time hos frisør, laget kake, pyntet osv. Vi kjøpte kakepynt, valgte blomster og meny.
Torsdag ettermiddag kom min bror og hans datter. Fredag kom forloveren til Lars. Vi fikk besøkt kirken og snakket med presten, mens min bror tok seg av barna. Det var en koselig samtale og vi følte oss både velkomne og i varetatt i Den norske sjømannskirken. Vi valgte musikk, bestemte oss for hvordan vi ville ha vår sermoni og fortalte om oss selv og vårt liv. Presten var en hyggelig fyr som delte vår lidenskap både for England og fotball.
Da vi dro fra kirken, følte vi oss trygge på at seremonien kom til å bli fin og at hotellet ville gjøre resten av dagen flott. Nå kunne vi bruke kvelden sammen med gjestene våre og bare kose oss i verdens beste by.
Bryllupsformiddagendagen
Vi startet dagen med engelsk frokost på Cheneston´s sammen med alle gjestene våre.
Så bar det avsted til frisøren. På en salong i Kensington ble jeg tatt godt i mot av en italiensk frisør og en makeupdame fra England. Jeg hadde ikke tenkt på at å snakke hår og makeup på engelsk skulle være inviklet, men det gikk med fingerspråk og velvilje. Etter en stund dukket det opp en høy lys mann som hjalp oss på gebrokken norsk. Han var norsk, men hadde forlatt Norge for 20 år siden.
Å sitte i denne salongen i Kensington med min italienske frisør, min snuppe av en makeupdame og min ikke så Norgesvennlige nabofrisør var en opplevelse i seg selv. Her ville de gjøre hva som helst for at dagen min skulle være perfekt. Drikke, mat, blomster og koselige ord; det manglet ikke på noe. De andre damene i salongen, som åpenbart var vant til denne oppvartningen, var den perfekte underholdning...
Tilbake på hotellet fikk vi kledd oss og møtte gjestene i The Conservatory for noen snitter til lunsj. Etterpå kom den digre svarte bilen med stram sjåfør og hentet oss. Det var plass til både gjestene og brudeparet.
Vielsen
Min bror fulgte meg til alteret og han var også min forlover. Presten holdt en utrolig fin og personlig tale til oss. Hele sermonien var rørende, vakker og livlig.
Vi ga hverandre vårt andre ja, i vår kjæresteby, foran våre nærmeste. Akkurat slik vi hadde ønsket det. Da vi forlot kirken var det til tonene av Liverpools «You'll never walk alone». Selv for en Man U supporter var det vakkert.
Tilbake på hotellet
På Milestone ble vi møtt med champagne og gratulasjoner fra de ansatte. Etterpå tok vi en liten pause med blant annet en tur i Kensington Gardens. På kvelden møttes vi til middag. Her skravlet vi og koste oss i mange timer.
God mat og vin. Og en vakker bryllupskake. Noen taler ble det også.
Så var ungene slitne og ble puttet i seng. Vi voksne møttes i baren for en liten drink.
Oppsummeringen av vårt bryllup overlater jeg til min kjære;
Vårt bryllup ble alt annet enn det tradisjonelle bryllupet vi hadde lest om og sett på film. Det var lite, intimt, personlig og helt på våre premisser. De aller nærmeste på plass og en flott ramme i sjømannskirken og på hotellet sørget for minner for livet. Ringene våre inneholdt smeltet gull fra begge familiene, og ble et symbol på at to mennesker ble en familie. Aller viktigst; min kjære bekreftet ja-et hun ga da jeg fridde et halvt år tidligere. Nå har vi et nydelig sted å reise tilbake til når vi feirer bryllupsdager i årene som kommer.
Bente og Lars O.
